Slik tas beslutninger

De fleste beslutningene vi gjør tas ikke slik vi tror.Vi liker å tro at gode beslutninger er rasjonelle og gjennomtenkte. Men i praksis formes de av følelser, mentale begrensninger og timing. Ofte før vi selv er klar over det. Å forstå hvordan beslutninger faktisk tas, er derfor viktigere enn å samle inn mer informasjon.

Beslutningstakingens overraskelse

De fleste av oss tror at vi tar beslutninger etter å ha veid fordeler og ulemper nøye. At vi tenker oss frem til det beste valget. I virkeligheten skjer ofte det motsatte. Beslutningen tas først – forklaringen kommer etterpå.

Hjernen vår er laget for fart, ikke presisjon. Derfor bruker vi snarveier. Følelser, tidligere erfaringer og øyeblikkets press får stor betydning. Sånn er vi skrudd sammen, sånn funker hjernen. 

Det overraskende hvor lite ny informasjon faktisk endrer en beslutning som vi allerede heller mot. Når vi først har en magefølelse, så leter vi ofte etter bekreftelse, ikke motargumenter.

Dette er viktig å forstå, enten du tar beslutninger på jobb, hjemme eller i samspill med andre. For bedre beslutninger handler sjelden om mer data. De handler om større bevissthet rundt hvordan valgene blir til. Når du forstår egne mønstre, så får du også større handlingsrom.

Bedre beslutninger handler mer om å få større bevissthet rundt hvordan valgene blir til, og ikke nødvendigvis om å innhente mer informasjon.

Følelser kommer før logikk

Vi liker å tro at vi tar beslutninger med hodet. At vi vurderer fakta, veier alternativer og lander på det mest fornuftige valget. I virkeligheten skjer det ofte motsatte. Følelsen kommer først. Forklaringen kommer etterpå.

Tenk på en ansettelse som «føles riktig», selv om CV-en ikke er perfekt. Eller en investering du er skeptisk til, uten helt å kunne sette ord på hvorfor. Hjernen har allerede gjort et valg, basert på erfaring, intuisjon og trygghet, før logikken kobles på.

Dette bryter med myten om den rasjonelle beslutningstakeren. Men det er også frigjørende nyheter. For det betyr ikke at beslutninger er tilfeldige. De er bare menneskelige. Når vi forstår at følelser alltid er en del av beslutningen, kan vi begynne å stille bedre spørsmål n este gang vi skal ta en beslutning på jobb eller hjemme. Hva er det egentlig jeg reagerer på nå?

Bevissthet slår fornektelse. Og gode beslutninger starter ofte der.

Når du tar en beslutning har hjernen din allerede gjort et valg, basert på erfaring, intuisjon og trygghet, før logikken kobles på

Flere valg gir ikke nødvendigvis bedre beslutninger

Vi liker valgfrihet. Vi tenker at jo flere alternativer vi har, jo større er sjansen for å velge riktig. Men ofte skjer det motsatte. For mange valg gjør oss usikre, og vi bruker også mer tid. Og noen ganger klarer vi ikke å bestemme oss i det hele tatt.

Tenk på møter der alt skal avgjøres på én gang. Det kommer mange forslag. Mange meninger. Det er mange hensyn å ta. Det ender da ofte med at beslutningen skyves på, eller at man velger det tryggeste valget, men ikke nødvendigvis det beste valget. 

Når følelser møter for mange valg, begynner tvilen. Hva om jeg velger feil? Hva om det andre var bedre? Denne indre dialogen stjeler energi og gjør det vanskeligere å ta ansvar.

Flere valg gir sjelden bedre beslutninger. De gjør dem bare tyngre. Derfor er det å begrense alternativer ofte en styrke, både i lederrollen og i hverdagen.

Les også hvordan du bygger ekte selvtillit

Hvor mye er egentlig nok

Mange utsetter beslutninger fordi de vil ha mer informasjon. De tar et møte til. En rapport til. Litt mer trygghet. Problemet er at mer informasjon sjelden gir proporsjonalt bedre beslutninger.

De erfarne beslutningstakerne vet dette. De venter ikke på at alt er 100 %. De venter til de har nok. Ofte rundt 60 –70 %. Resten må fylles med vurdering, erfaring og ansvar.

Tenk på strategien, bemanningen eller endringer i organisasjonen. Full oversikt finnes ofte ikke. Likevel må beslutningene tas. Å vente på et perfekt grunnlag er ofte bare en pen måte å si at man er redd for å ta feil.

Gode beslutninger handler ikke om perfeksjon. De handler om fremdrift. Og om det å justere kursen underveis.

Mange ledere savner ikke mer informasjon, men bedre sparring. Mastermind er for deg som vil ta beslutninger med større klarhet og trygghet. Les mer om Mastermind

Å utsette en beslutning er også en beslutning

Det er lett å tro at man holder alle muligheter åpne ved å vente. I realiteten velger man noe likevel – bare uten å eie valget.

Når en beslutning utsettes, skapes usikkerhet. Medarbeidere begynner å spekulere. Tempoet går ned. Små problemer kan vokse. Det som kunne vært avklart på én uke, blir en belastning over flere måneder.

Passivitet har konsekvenser, selv om den føles trygg der og da. Å ikke bestemme seg er ofte mer kostbart enn å ta en beslutning som senere kan justeres.

Å ikke bestemme seg koster ofte mer enn å ta en beslutning som senere kan justeres 

Små, reversible beslutninger bør tas raskt

Ikke alle beslutninger fortjener samme tyngde. Noen er store og irreversible. Andre er små, justerbare og fullt mulig å endre. Problemet er at vi ofte behandler dem likt.

Et enkelt mentalt rammeverk er dette: Hvis beslutningen enkelt kan reverseres, bør den tas raskt. Test beslutningen. Lær av den, og eventuelt juster den senere, om det trengs. 

Det kan være snakk om å prøve en ny møtestruktur, endre ansvar i et prosjekt, teste et nytt verktøy. Dette er ikke beslutninger som krever lange prosesser. De krever handling.

Når du skiller mellom hva som er kritisk og hva som er fleksibelt, frigjør du både tid og mental kapasitet. Og du bygger en kultur der beslutninger ikke blir farlige.

Beslutningskvalitet synker gjennom dagen

Vi liker å tro at dømmekraften er stabil. Den er ikke det. Beslutningskvaliteten faller utover dagen, særlig etter mange valg, høyt tempo og lite pauser.

Derfor tas ofte de dårligste beslutningene sent på dagen. Ikke fordi vi er udyktige, men fordi vi er mentalt slitne. Da velger vi det enkleste, tryggeste – eller utsetter helt.

Dette er ikke en unnskyldning. Det er en innsikt. Når du vet dette, kan du planlegge bedre. Ta viktige beslutninger tidlig. Legg inn pauser. Skill mellom tenkning og gjennomføring.

Gode beslutninger handler ikke bare om hva du velger – men når.